Bittskinne eller snorkeskinne?

Denne nettsiden er laget for å forklare noen begreper knyttet til behandling av tanngnissing, snorking og søvnapné.
Vi ønsker også å vise hvordan disse begrepene  kan relateres til hverandre.
 

Mange er usikre på hva som er forskjellen mellom en ”snorkeskinne” og ”bittskinne”. Selv faglærte har lett for å forveksle disse begrepene. Forvirringen knytter seg til likheter i behandlingsmetoden, som at både snorkeskinner og bittskinner blir festet direkte til tennene. Snorkeskinnen har dessuten den egenskapen at den også kan fungere som en bittskinne, og overgangen er flytende. Men det er viktig å merke seg at bittskinnen ikke har tilsvarende egenskaper. En bittskinne kan ikke fungere som en snorkeskinne.

Snorkeskinner

Snorkeskinner brukes til å behandle snorking og mild til moderat søvnapné. Skinnene brukes om natten, og skyver som oftest underkjeven fremover for å oppnå en større åpning i luftpassasjen, slik at luften kan passere lettere gjennom svelget. Dette forhindrer at vevet i svelget vibrerer og skaper lyder (snorking), eller at svelget lukker seg helt og hindrer tillførsel av oksygen til lungene (søvnapnè) Forutsatt at pasienten kan bruke et oralt apparatur, kan du forvente meget gode resultater. Sosiale problemer knyttet til snorkingen reduseres, og selv alvorlig grad av søvnapné kan forbedres. Oralt apparatur kan brukes som behandlingsform alene eller i kombinasjon med andre tiltak, som for eksempel en forbedring av pasientens generelle helse, vektkontroll, pustemaske eller operasjon.

Vi føler oss såpass sikre på at du skal bli fornøyd med din snorkeskinne at vi tilbyr deg pengene tilbake innen 2 måneder dersom dette ikke er tilfelle.( Les mer: www.hvitesmil.no)

Snorkeskinner virker på mange måter:

• Skyver frem underkjeven, tungen, den bløte ganen og uvula
• Stabiliserer underkjeven og tungen
• Øker tungens muskeltonus
   

Hva er snorking?

Snorking er lyder frembrakt i ganen og andre deler av de øvre luftveier, som drøvel, mandler og tunge. Ved at luft presses gjennom en trang åpning, frembringes lyd gjennom vibrasjon. Musklene er mer avslappet når man har drukket alkohol, tatt nervemedisiner, visse typer allergitabletter (for eksempel antihistaminer) og sovetabletter. Hos barn er årsaken til snorking og obstruktiv søvnapné (OSA) som oftest forstørrede mandler og polypper. Overbitt eller en spesielt liten underkjeve kan også lede til snorking og OSA, da tungen blir for stor i forhold til den plassen som er til rådighet. En svært lang, bløt gane kan snevre inn svelget. Redusert luftstrøm gjennom nesen, for eksempel på grunn av skjev neseskillevegg, kan føre til stort undertrykk når man puster inn. De bløte delene i svelget klapper derfor lettere sammen og kan medføre vibrasjoner i ganen. Dette er en av forklaringene til at man snorker mer når man er forkjølet og tett i nesen. Nesepolypper, neseallergi og svulster i nesen kan også begrense luftstrømmen gjennom nesen. Overvekt kan medføre at fettvev trykker på de øvre luftveier, som derfor blir trangere.
Snorkere er ofte ensomme, men de er ikke alene. Ca 60 prosent av alle menn og 40 prosent av alle kvinner snorker ved 60 års alder. Ved 30 års alder er andelen ca 10 prosent for menn og 5 prosent for kvinner. Snorking kan virke forstyrrende for ektefelle eller samboer, som ofte holdes våken av lyden.

Obstruktiv søvnapné (OSA)

Obstruktiv søvnapné (OSA) oppstår når luftveiene kollapser helt i svelget og du ikke får oksygen til lungene. Jo mer du forsøker å puste, jo mer blokkeres luftveiene. Denne obstruksjonen vedvarer til du blir vekket av hjernen, som mangler oksygen. Ubevisst vil du da lukke kjeven, slik at tunge og svelg igjen inntar normal posisjon. Denne syklusen, hvor du sovner, underkjeven åpnes, tunge og svelg blokkerer luftveiene, og du våkner ubevisst med et gisp for så å falle tilbake til søvn, kan skje en gang per minutt eller oftere i alvorlige tilfeller.

Når svelget er blokkert, får pasienten for lite oksygen til hjernen. Resultatet er hyppige oppvåkninger, som sammen med oksygenmangelen kan lede til alvorlige helseproblemer:
 

• 
  
• Kronisk tretthet
• Depresjon
• Morgenhodepine
• Høyt blodtrykk
• Slag
• Impotens
• Hjerteslag
• Hjertebrann
• For tidlig død

Lider du av søvnapné, bør du få stilt en diagnose snarest mulig slik at tilstanden kan behandles. I Norge er det en rekke søvnsentre som foretar søvntester for å kartlegge den enkeltes søvnmønster. Når diagnosen er stilt, er det viktig at du får et individuelt tilpasset behandlingsprogram.

Hvem kan med fordel behandles med en snorkeskinne?

• Vanlige snorkere
• UARS (upper airway respiratory syndrom)
• Mild til moderat form av obstruktiv søvnapnè
• AHI (Apné- Hypopné index)< 25, BMI (Body- Mass Index)<30
• Obstruktiv søvnapné med AHI> 25 der det har mislykkes med å bruke en CPAP
• Pasienter som ikke kan bruke pustemaske (CPAP)
   

Hvordan lages en snorkeskinne?

Tannlegen tar et avtrykk av over - og underkjevetennene. Avtrykket sendes til en tanntekniker som lager skinnen. Den blir siden individuelt tilpasset etter graden av snorking og søvnapné. Oppfølging og etterkontroll skjer hos tannlegen og eventuelt på et søvnsenter.

Forutsetninger og begrensninger for bruk av snorkeskinne

• Pasienten må kunne skyve underkjeven frem mer enn 5 millimeter.
• Pasienten må kunne åpne munnen mer enn 25 millimeter.
• Pasienter som har mindre enn 8 tenner per kjeve, eller som har hel protese, kan ikke bruke snorkeskinne.
• Pasienter som lider av myofacial dysfuntion, kjeveleddsatropi eller fremskreden periodontitt, bør ikke bruke snorkeskinne.
• Pasienter som har epilepsi, eller som lider av kronisk bronkitt og derfor hoster mye, kan ikke bruke snorkeskinne.

Vanlige bivirkninger

• Økt spyttproduksjon
• Temporært ubehag fra tenner og kjeveledd. Pasienten føler ofte at bittet ikke stemmer helt de første minuttene om morgenen etter bruk om natten. Erfaring viser at ca 10 prosent vil oppleve smerter fra kjeve og kjeveledd. Disse smertene forsvinner vanligvis etter hvert, eller når du slutter å bruke skinnen.
   

Uvanlige bivirkninger

• Stort ubehag fra kjevemuskler og kjeveledd permanent forandring av bittet etter lang tids bruk
• Permanent forandring av bittet etter lang tids bruk
• Kroner og broer som løsner (svært uvanlig)
   

Vi understreker at det er svært få pasienter som føler ubehag ved bruk av snorkeskinne. De aller fleste vil ikke ha noen som helst problemer med å bruke skinnen.

Søvnapne - Tannslitasje

Mange pasienter oppsøker tannlege på grunn av slitasje på tenner og ømme kjeveledd. Årsaken er ofte at de lider av søvnapné, og at de ubevisst og ukontrollert gnisser tennene kraftig i søvne. Disse pasientene bør behandles med en snorkeskinne (ikke en bittskinne). En snorkeskinne vil forhindre at søvnapné oppstår, og dermed motvirke ytterligere slitasje på tennene. Det er verdt å merke seg at NAV yter stønad til behandling av kraftig nedslitte (attrierte) tenner.

Ønsker du å vite mer om dette? les Claus Gamborg Nielsens artikkel i Somnus nr. 1 2009 - Side 10

Artikkel i Drammen Tidende den 14 April, 2010: http://dt.no/nyheter/bli-snorkefri-over-natta-1.5170524

Bittskinner

• Lider du av smertefulle og ømme kjever?
• Er tennene dine ømfintlige og følsomme?
• Våkner du om morgenen med stiv nakke?
• Er du plaget av intensiv og tilbakevendende spenningshodepine, migrene eller morgenhodepine?
   

Bittskinner er løsningen!

I perioder hvor du er stresset, har du lett for å presse eller gnisse tennene mot hverandre ubevisst, spesielt om natten. Resultatet er ofte at du våkner med stive og ømme kjeveledd, eller hodepine. Gnissingen bidrar dessuten til unormal slitasje på tannemaljen, også kalt bruksisme eller attrisjon. Men det er ikke alltid lett å finne den bakenforliggende årsaken til at du gnisser tenner. Uvanen er derfor gjerne vanskelig å bli kvitt.
Den vanligste og enkleste løsningen er å bruke en bittskinne, som er en myk, gjennomsiktig skinne til å feste på overkjevetennene. Tannlegen tar da et avtrykk av tennene dine, slik at en tanntekniker kan tilpasse skinnen spesielt til deg. Bittskinnen skal dekke alle overkjevetennene, og beskytte tennene mot videre slitasje. Skinnen virker dessuten som en støtdemper.
 

Har tannpressing noe med hodepine å gjøre?

4 av 10 nordmenn presser eller gnisser tennene mens de sover. Dette gir intensive muskelsammentrekninger, som igjen fører til smerte i omliggende vev, ledd og muskler. Det negative mønsteret brytes ved hjelp av en bittskinne, som reduserer presset og dermed fjerner den umiddelbare årsaken til smerten.

Også personer som har migrene, men som er helt uten øvrige symptomer, kan med fordel benytte seg av en bittskinne. Lider du av kronisk hodepine eller migrene, presser du helt sikkert tenner med en ekstrem muskelanstrengning som følge. Ettersom det skjer ubevisst, vil årsaken til hodepinen ofte gå ubemerket hen både hos lege, tannlege og til og med deg selv.
Hvordan hjelper bittskinnen meg til å bli bedre?

Bittskinnen benyttes når du sover. Den utnytter en refleks hos mennesket som forhindrer kraftig sammenbitt av kjeven når tennene støter på noe. Dermed unngår du muskelsmerter, ømme kjever og ledd, stiv nakke og følsomme tenner. I tillegg forebygger du ulike typer hodepine.
 

Er behandlingen godkjent og testet?

Bittskinne er benyttet med overveldende positive resultater på flere hundre tusen pasienter. Behandlingen dekkes av NAV. Hvite Smil ønsker ikke å belaste pasienten med en egenandel på behandlingen, slik at denne behandlingen blir helt kostnadsfri hos oss.